Dokumentar. Norge. 11 år. Regi: Solveig Melkeraaen. Med: Solveig Melkeraaen, Ravn Lanesskog, Magnus Melkeraaen, Sigrid Melkeraaen, Karl Magnus Melkeraaen, m.fl
Her handler det om en filmskaper som er ubetinget ærlig og utleverende. Det er ingen tvil om at Melkeraaen treffer en nerve og trigger holdninger; til det velkjente «flink pike»-syndromet, til psykisk helsevern og til mer tabubelagte temaer som elektrosjokk.
Som privatpersonen Melkeraaen er hun åpen og direkte. Som regissøren Melkeraaen burde hun kanskje ha stilt flere kritiske spørsmål.
Filmens form har i blant et insisterende preg, og deler av sekvensene der lege og pasient diskuterer elektrosjokkbehandling preges av folkeopplysning, der «ja»-siden slipper til uten at noen form for mostand synliggjøres.
Regissøren legger ikke skjul på at behandling med ECT er hennes redning, og hun
har tillatt seg selv å vise oss hva som skjer under selve behandlingen og hvordan hun reagerer.
Det er sterk kost, på grensen til å være for privat, men likevel en vesentlig brikke for å forstå Melkeraaens portrett av den brokete helhet som utgjør hennes sykdomsbilde.
Etter en høst der mediene har grepet fatt i unge menneskers manglende selvbilde og hysterisk mestrings-jag, kommer «Flink pike» som et vettugt innlegg.
Melkeraaens bakgrunn er vellykket, både familiært og karrieremessig. Likevel sa det stopp. Hennes depresjon endte med akutt innleggelse på psykiatrisk avdeling. I «Flink pike» nøster hun opp trådene, med familie, venner og helsepersonell.
Og - for all del - dette er ikke en depressiv film! Melkeraaen har, i likhet med familien, saftig humor. Brorens bemerkning til elektrosjokkbehandlingen - "det blir en pangstart på helga!" leveres med befriende spontanitet.
Melkeraaen viser også fine kreative, kunstneriske kommentarer til sin egen tilstand, gjennom en dose absurd komikk.
Filmen kunne trengt mer motstand å bryne seg på, men den ærlige og åpne tonen er en tilstandsrapport som bør få solid oppmerksomhet.
BORGHILD MAALAND