«Idol Junior»
Musikktalentkonkurranse
TV 2, onsdager kl. 20.00
Den innlysende forskjellen er at mens «Idol» er for deltagere over 16 år, retter «Idol Junior» seg mot sangtalenter opp til 15. Og her har samtlige fire dommere vært gjennom maskineriet selv: Margaret Berger (28), Sandra Lyng Haugen (27), Aleksander Denstad With (26) og Alejandro Fuentes (26).
Denne anmeldelsen vil ikke ta stilling til diskusjonen rundt TV-talentkonkurranser for barn, men konsentrerer seg om hvordan konseptet fungerer som fjernsynsunderholdning.
Ifølge TV 2 meldte over 1100 barn seg på til konkurransen. I det første programmet, på audition i Oslo, er det 27 som prøver seg.
Og det er påfallende hvor flinke de er. Barna som paraderes foran skjermen kunne alle vært talspersoner i Lano- eller Lindex-reklamer, eller vært blant de ti siste på en «Annie»-audition (faktisk har én spilt i «Oliver»).
De er pene, proppfulle av pågangsmot, og fremdeles uberørt av den krampaktige iscenesettelsen enkelte av de eldre «Idol»-deltagerne tidvis prøver seg med.
Det er selvsagt sjarmerende, men betyr også at programmet blir litt glatt og flatt. Det er fullt forståelig at man skjermer barn fra alt som kan minne om utdriting på TV, men en litt større variasjon enn det som vises i første auditionrunde, hadde gjort det mer spennende.
Dommerne er, som de har lovet, kun positive og støttende. Best er Margaret Berger, som er den mest verbale og grundigst begrunner hvorfor hun liker det hun hører og ser. Ellers er det jevnt over slitasje på uttrykk som «kjempeflink», «superbra» og «jeg kunne blitt forelsket».
Programleder Ida Fladen formidler entusiasme, til tider såpass mye at man nesten bare ser de ivrige håndfaktene, men ser ikke helt ut til å være i sitt rette element. I hvert fall ikke i audition-åpningen, der det ser ut som om hennes eneste funksjon er å gi klemmer. Hun fungerer bedre i semifinale-setting, der hun får større spillerom.
I sum fremstår «Idol Junior» som en småskala «Idol»-produksjon. Noen av minitalentene vil røre deg til tårer med sine store stemmer, og andre vil få deg til å undre hvor ungdommens overmot ble av.
Det fungerer, det.
Én innvending er at programmet sendes så sent som åtte på kvelden – altså etter leggetid for en god del barn som vil kunne ha glede av å se det.
Anmeldelsen er basert på én audition- og én semifinaleepisode.
INGVILL DYBFEST DAHL