ALBUM: ELEKTROPOP
Sandra Kolstad
«Zero Gravity
State Of Mind»
(Mer/Universal)
Sjangertøyer Kolstads to første album utforsket og utvidet premissene for kjølig maskinell åttitallspop.
Hennes tredje er derimot varmt, organisk og nesten menneskelig. Og høres dessuten ut som om det er spilt inn 34 år etter «(Nothing Lasts) Forever» (2012).
Noe det rent kreativt også er. Allestedsværende Yngve Sætre er lagt til i produksjonen, mens tidligere produsent Souldrop kun er med på én låt. Det løfter helheten til et mye mer samtidstenkende og mykere lydbilde – der vi endelig får vi oppleve pianisten Sandra Kolstad.
Resultatet: Mindre uvante låtstrukturer, men en sammenfatning som underlig nok sliter med å sette seg ordentlig. Platen får til ganske mye av det den prøver på – lyden er utrolig – men klarer likevel vel ikke å få til alt. For selv om essensen av all vokalbasert akustisk elektronika ligger i bunn, lager 28-åringen en sinnstilstand som for ofte er mer interessant enn vedvarende.
BESTE LÅT: «Zero Gravity State Of Mind»
TOR MARTIN BØE