Teateranmeldelse: «Litt av et par!»

«Litt av et par!» heter stykket, signert den vitale og tungt prisbelønte amerikaneren Neil Simon – her i en behendig og hundre prosent dynamisk norsk tilretteleggelse ved Nils Vogt. Det handler om rotekoppen Oscar (Nordin) og petimeteret Felix (Vogt) som blir samboere, etter hver sin skilsmisse. Og det er i grunnen det.

Riksteatrets scene, Nydalen, premiere.

Av Neil Simon. Oversatt og bearbeidet av Nils Vogt.

Regi: Kim Haugen. Scenograf og kostymedesigner: John-Kristian Alsaker; lysdesign: Kai Roger Havn; musikalsk produsent: Per Christian Revholt.

MED: Nils Vogt, Sven Nordin, Ingolf Karinen, Stein Grønli, Camilla Frey, Veronica Salinas, Jonas Georg Digerud.

Turnepremiere på Hamar 7.10, avsluttes i Ålesund 18.12. Spilles på Chat Noir i Oslo fra 15. januar 2015.

Bortsett fra at de to rollene altså avspeiler liv og fortredeligheter og gleder og sorger på briljant vis, fremelsket av folkeheltene Vogt & Nordin i noe som av og til ligner svakt både på «Mot i brøstet» og «Karl & Co». Men som går himmelhøyt over begge deler. Dette er simpelthen noe så sjeldent som høylitterær buskis av frydefull sort!

Måten å gjenkjenne kvalitet i et stykke som dette, er hovedsakelig to ting: At det kan ta ett sekund, en eneste rykning, to små grimaser fra den huiende komikk til medfølende alvor og nærværende tragedie. Og at man føler seg hellig overbevist som at de to virkelig elsker hverandre, selv om de krangler og slåss som et gammelt ektepar etter hvert.

Et tredje, lite manustriks må også nevnes: Teksten loopes, som det teknisk heter; små poenger fra forutgående gags dukker opp som sammenbindende og helhetsskapende elementer i senere sammenhenger. Intelligent, rett og slett.

Begge deler tas bomsikkert vare på av to rutinerte skuespillere, som rimeligvis kjenner hverandre ut og inn etter så mange år sammen. De stortrives åpenbart og støttes bunnsolid av biroller – og Count Basie på lydsporet.

Verbaljazz på dette nivået krever totalt sømløs flyt. Under premierens første akt fantes bittesmå hakk. Men det betyr ikke annet enn at forestillingen på litt sikt vil bli enda bedre.

Joda!

JON SELÅS