USA. Komedie/Romantikk. Regi: Lasse Hallström.
Med: Manish Dayal, Charlotte Le Bon, Helen Mirren, Om Puri, Amit Shah, Farzana Dua Elahe.
En indisk familie blir fordrevet fra sin restaurant og sitt hjemland. De havner i Europa, i Frankrike, og vil åpne sitt eget spisested ved en landsby – tvers overfor en snobbete Michelin-restaurant. Michelin-damen er et ufordragelig dråg av et kvinnfolk. Men tror du ikke det finnes et genialt kokkesjef-emne hos inderne? Så la oss bare røpe: Reisen fra hjemmelaget indisk mat, via naborestauranten og inn i de mest snobbete franske haute cuisine-kretser blir atskillig lengre enn tredve meter!
Dette utvikler seg riktig så koselig, med kjærlighet og mathengivenhet og ærgjerrighet og passe doser curry i alle livets små og store retter.
Det er riktig så vellaget – basert på Richard C. Morais' sensasjonelle bestselger. Det er interkontinental og kulturell crossover så det holder, det er pene mennesker med stor evne til å uttrykke seg, det er helt nødvendige små doser tragedie og konflikt, det et par riktig susende samtidskommentarer.
Så lang, alt vel? Vel: Kanskje ikke riktig.
For et stykke ut i filmen blir man klar over hvor gjennomført forutsigelig dette er; kalkulert til akkurat passe grader hjertevarme, akkurat gjennomkokt nok til helt problemfri fordøyelse. Og tenker man litt lengre, sniker også tanken seg innpå at den godeste LasseHallström har laget nesten akkurat samme filmen før, bare med litt andre ingredienser: «Sjokolade» i 2000. Det man virkelig kan fryde seg over, er spillet mellom to veteraner: Englands og Hollywoods førstedame, Helen Mirren og den indiske giganten Om Puri. Akkurat dét er frydefullt, om enn like forutsigelig – fra første krangel – som alt annet.
Det er ingenting i veien med å kose seg. Så er du ute etter totimers kinohygge i høstværet, så vær så god.
Andre, som ikke er fullt så innstilt på ferdigtygget film-mat, bør styre unna.
JON SELÅS