Dette er nemlig en type "litteratur" som er blottet for undertekst, der leseren mates med informasjon som et spedbarn og ingenting er overlatt til fantasien. Hislop skriver rett og slett adjektivlitteratur fra helvete. Som leser føler jeg meg tråkket på. Hvor dum tror hun jeg er?
Melodrama fra Kypros
Roman
384 sider
349 kr.
Schibsted
Språklig har denne boken ingen interesse, selv om miljøet og hendelsene forfatteren skildrer, er godt romanstoff.
Hislop har da også tidligere vist at hun kan finne frem til interessant historisk materiale og lage romaner av det. Denne gang riktig nok ikke om spedalske på en øy i Hellas, men om luksushotellet Sunrise i badebyen Famagusta på Kypros. Den militære konflikten på den vakre middelhavsøya kan for mange synes fjern i dag, men sårene etter 1970-tallets voldeligheter mellom grekere og tyrkere har ikke grodd. Den dag i dag er Famagusta en forlatt spøkelsesby.
Romanen kretser rundt livet til familiene Georgiou og Özkan, den første gresk, den andre tyrkisk-kypriotisk. De bor i samme gate og har begge tilknytning til Hotell Sunrise. Etter den tyrkiske invasjonen, der førti tusen mennesker i all hast forlater Famagusta, blir hotellet deres tilfluktssted.
Også hotellets eier og hans vakre kone, er viktige for intrigen, som etter en treg start tar seg opp rent spenningsmessig. Noen egentlig hovedperson finnes ikke og den allvitende fortellerstemmen veksler stadig synsvinkel mellom karakterene, som i det store og hele er éndimensjonale og karikerte. Det handler om kjærlighet og svik, menneskelig grådighet og om å miste alt man eier og starte på nytt. Store følelser, stor lidenskap, mange tårer.
Som seg hør og bør i en roman som litt nedlatende kan kalles en "dameroman", legges det vekt på beskrivelser av klær, sminke og mat. Oppskriften er velprøvd og ingrediensene er av beste kvalitet. Bare synd at forfatteren er en så forferdelig dårlig litterær kokk.
Oversatt av Lene Stokseth.