Hun slipper løs sin (betydelige) indre Elton John i de countrysoulaktige versene og det gospelrockende refrenget. Bandet er tilbake på scenen, og sørger for at Gagas intense forbrødringsforsøk vis á vis publikum ikke får anledning til å ødelegge selve sangen. Det er streit, pompøs «1970-tallsrock», og en vellykket søknad om å bli opptatt i musikalbransjen dersom popeventyret ikke skulle vare. I overkant bombastisk avslutning, dog. Freddie Mercury ville forlengst ha gjort seg ferdig, og hastet videre til neste nummer.