Førstemann ut på scenen var «Mo», som leverte en emosjonell opptreden. Han tok til tårene da fremføringen var over.
– Det var mye fordi teksten i sangen snakket til meg og det jeg har gjennomgått siden barndommen, sier Mo til VG.
Dommer Mona B. Riise satt også med tårer i øynene etter artistens opptreden.
– Jeg fikk en klump i magen, og det var vanskelig å holde igjen. Det ble emosjonelt, sier Mo om reaksjonen.
Dommerne var unisont begeistret for artistens prestasjon.
–– Det er et nydelig øyeblikk når du går inn i deg selv. Du lever deg inn i øyeblikket og jeg tror på det, sa dommer Thomas Felberg.
Stein Østbøs dom:
Mo – When I Get Where I’m Going (Brad Paisley)
Som en helt nykommer innen country-sjangeren gjør Mo det eneste riktige; å ta en dempet ballade. For samme hvor mye rytme Mo har i kroppen, tviler jeg sterkt på at linedance er hans sterkeste side. Men her trer Mo virkelig ut av skapet som en suveren entertainer gjennom å bevise hvor formidabelt han kan ta en slik utfordring på strak arm. Det er ikke mye country igjen i Brad Paisleys låt – til og med brekket i midten av låta klarer Mo å skape litt Michael Jackson ut av – men om man først skal snakke om klisjeen «å gjøre en låt til sin egen», er Mos versjon på klar pallplass.