Med solide veteraner som Huppert og Darrousin, og en skandinav med varme følelser, er dette en fortelling som beveger seg nennsomt på siden av kontoen for en opplagt og enkel flørte-affære.
Det dreier seg om et godt voksent ektepar, der særlig han ikke lenger er så nøye med jevnlige påminnelser om samlivets gleder. Den daglige dont, i dette tilfellet blant buskapen på bondelandet i Frankrike, gir livet et traust slør av rutine.
Men om man nærmer seg 60-åra, så er man ikke emosjonelt parkert av den grunn. Ikke så mange komplimenter skal til før man kan føle seg rent ut attraktiv.
En av fransk films førstedamer, Huppert, er passe skarp, observant og følelsesladet i rollen som Brigitte; en troverdig sjel med en fin blanding av trygghet og usikkerhet. Darrousin er tilsvarende brumlete barsk som husbonden Xavier, helt til han oppdager at kona faktisk juger på seg en Paris-tur. Da nyanserer Darrousin med finstemt vemod en mann som må beslutte seg for ett av to; enten å rase fra seg som forsmådd make, eller å la livslang kjærlighet komme tiltalte til gode.
Ektemannens utfordring kommer først i form av en yngre kar som åpnet flørter med Brigitte. Den delen av fortellingen utvikles til et litt anstrengt sidespor, som gir et unødvendig anslag av manglende troverdighet.
Selve sidespranget håndteres med stødig opptreden av svenske Nyqvist (for anledningen i rollen som dansk forretningsmann). Modenheten og sødmen i møtet mellom de to utspilles med en finstemt tone i bunn.
Men først og fremst er dette en fortelling om et ektepars møte med sitt årelange samliv. Sidesporet (altså IKKE sidespranget) til tross; denne historien er brettet ut gjennom humoristiske glimt, en dose ømt vemod og mye livsvisdom.
BORGHILD MAALAND