«Dette har jeg aldri fortalt til noen» består av syv korte og stilsikre historier, som alle inneholder hemmeligheter få ville delt med andre. Historiene handler om personer som har falt utenfor og som kjemper for å finne sin plass i samfunnet, uten å lykkes.
De beste novellene viser et stort forfattertalent. Åpningshistorien, «Edel», er et prakteksempel på en vellykket novelle. Edel har et forhold til en venninne, samtidig som hun også er sammen med bøllen Fransen. Fransen og kameratene hans gjør urovekkende overgrep mot Edels jentekjæreste, som til slutt setter Edel i en mildt sagt vanskelig situasjon.
Gjennom hele historien lykkes Kjos Fonn med å holde på leserens nysgjerrighet, gjennom overraskende vendinger og plutselig brutalitet.
«Alarm» er en annen vellykket novelle. Jeg-personen, en ung emo-jente, forsøker å begå selvmord mens ekskjæresten skal hente tingene sine. Men det går ikke slik som hun har planlagt. Slutten forbauser denne leseren.
Ingvild H. Rishøis forfatterstemme ligger og vaker i bakgrunnen mens jeg leser flere av historiene. Kjos Fonn har noe av den samme såre og innstendige fortellerstemmen, gjerne med en ung person i hovedrollen.
Det er nettopp i historiene med unge hovedpersoner Kjos Fonn er best, og jeg hadde håpet hun hadde rendyrket dette gjennom hele samlingen.
I tekstene med voksne hovedpersoner virker historiene litt mer ordinære. Novellen «Småting» handler om en tobarnsmor og Nav-ansatt som er kleptoman – ideen er god, men historien svinner hen uten å røske ordentlig tak i leseren. Det samme gjelder «Til slutten, så videre», om en kreftsyk mann som bare vil bli elsket en siste gang og må ty til en prostituert. Ideen virker dessverre noe konstruert, og ønsket om å sjokkere er større enn å skrive overbevisende.
Avslutningsnovellen, «Seierskyss», er derimot en god novelle, om en voldelig ung kvinne som søker hjelp i boksesporten. En bokstavelig talt hardtslående tekst, som virkelig ryster.
Det er alltid morsomt å oppdage nye talenter. Til tross for en litt ujevn debut, er det ingen tvil om at Kjos Fonn virkelig har noe å fare med.