Bokanmeldelse: Aslak Nore: «Oslo Noir»

Aslak Nores nye spenningsroman «Oslo Noir» er mer hektisk enn spennende.

Det er lite å utsette på tempoet i denne boken. Det er godt driv over fortellingen, scenene sitter stort sett som de skal og dialogen er effektiv.

Men til spenningsroman å være mangler likevel «Oslo Noir» det viktigste: språklig intensitet og overraskende vendinger.

Det hele starter OL-vinteren 1994, da de tre kompisene Peter, Morten og Omar gjør det stort med datidens kuleste greie for tøffe gutter, nemlig tagging av T-banevogner. Fra denne halvkriminelle aktiviteten involveres de i løpet av de neste par årene gradvis i noe langt skumlere, nemlig ecstacy-handel og alt dette innebærer av gjenger, vold og etterhvert drap.

En pose «e» på avveier skal komme til å bli sentral i den videre intrigen, som også inneholder velprøvde ingredienser som pappagutter, svarte penger og babes av alle aldre, samt et ikke altfor originalt portrett av SV- og ml-generasjonen på Oslo vest og deres mer eller mindre skakkjørte barn.

Personlighetene vi her blir presentert for er alle så karikerte at de fremstår som rene sjablonger. Veldig litterært er det i hvert fall ikke.

Som tidsskildring er «Oslo Noir» mer interessant når det kommer til gjengkulturen og ungdomsmiljøene på 1990-tallet, her synes jeg også Nore treffer godt med sosiolekten og de kulturelle identitetsmarkørene fra denne tiden.

Men han bommer også på noen tidstypiskheter, blant annet nå han vil ha det til at man brukte euro allerede i 1997. Det er nok noen år for tidlig.

For øvrig løpes det fryktelig mye i denne boken, ofte tvers igjennom byen. Både i villaveier på vestkanten, opp og ned langs Akerselven og gjennom skumle strøk på Oslos østkant. Det kan kanskje ha sammenheng med at bokens hovedperson, Peter Wessel, senere i karrieren blir etterretningsoperatør og derfor må være i god form.

For å få til en avslutning på historien, tyr Aslak Nore til en nokså tvilsom shoot-out i kjelleren til familien Wessel. Det enkleste er som kjent pistol. Men noen ganger kan det bli i enkleste laget.