Bokanmeldelse: Agnes Ravatn: «Operasjon sjølvdisiplin»

«Sjå på oss! Klorande på smarttelefonane våre som svoltne rotter, konsentrasjonsevne under frysepunktet, uproduktive som aldri før, plaga med angst og liggesår, snart umyndiggjorde.»

Med blant andre disse ordene innleder Agnes Ravatn boken hun kanskje ikke helt hadde sett for seg at hun skulle gi ut: en selvhjelpsbok, dog for deg som hater sånt.

Ravatn høstet suksess med fjorårets roman «Fugletribunalet», som hun blant annet fikk P2-lytternes romanpris for. Hun er også skribent og har fått merkelapper som blant annet «sarkasmedronningen».

Ikke uten grunn, Ravatn skriver ofte hysterisk morsomt og bekmørkt på én gang.

Hun trenger derfor ikke bekymre seg for den eventuelle skammen over nå å skvises inn i bokhandlene mellom bøker om mindfulness eller selvkontroll; hun går dem på mange måter en høy gang.

Boken er en redigert versjon av en føljetong hun skrev i Dag og Tid, der hennes personlige erfaringer rundt overdreven bruk av tekniske nyvinninger ble lagt på slakterbenken.

Nå har hun byttet ut smarttelefonen med en gammel Nokiatelefon, slått opp med Facebook og gitt seg selv en begrensning i hvorvidt hun trenger «bare å sjekke noe» når arbeidsdagen stopper opp.

Ravatn gir deg et intelligent, rasende morsomt og til og med historisk spark bak. Selvkontrollen som dyd, helt fra Aristoteles og Senecas tid, belyses med vitenskapelig marshmellowforskning og filosofiske blikk.

Boken er på drøye 100 sider, så ingenting gis den aller største dybden, men det er heller ikke nødvendig. Ravatns personlige erfaringer er kjernen, og alle råd synes å være troverdige, jordnære og verdt et forsøk.

Det handler blant annet om hvordan det å jogge tre ganger i uken faktisk kan bli en vane, ikke et ork. Praktiske tips til hvordan du kan lage gode og overkommelige avtaler med deg selv er gitt på en henvendende måte.

Jeg skal ikke si noe om hvorvidt denne anmeldelsen ble skrevet i et kontrollert driv uten avbrekk, annet enn at det tok seg betraktelig opp underveis.