TV-anmeldelse: En potensiell hit

Premiere: The Hit

Når: Fredager på NRK1

«The Hit» er låtskrivernes versjon av «Idol», altså et helte-konsept som i utgangspunktet er befriende strippet for trynefaktor og glam-kvaliteter. Men der «Idol»-stjernene i 95 prosent av tilfellene falmer tre uker etter at programmet har gått av lufa, har låtskrivere muligheten til å nyte et liv både med økonomisk velferd og full anonymitet i offentligheten.

Premiereprogrammet var stramt redigert, likevel flott presentert og proft ledet av Marte «herreminhatt!» Stokstad. Men premieren reiste samtidig interessante problemstillinger i ukene fremover, dog ikke nødvendigvis på grunn av selve konseptet.

Det er liksom mindre sjanse for at «The Hit»- Andreas får samme karrieremessige veggtilvegg-behandling i mediene som «Idol»-Jorunn. Akkurat det er låtskrivernes store forse her i livet.

Som konsept er derfor «The Hit» vel så bra som «Idol» var i sine første sesonger, men det går likevel det lille skrittet ekstra ved å bringe inn etablerte artister som lover å gi ut låten de plukker som sin neste single.

I den forbindelse ble det – i sammenhengen – direkte pinlig da D’sound lanserte luksusutgaven av sin siste plate i premiereprogrammet (plateselskapet sendte ut platen digitalt til sine mediekontakter en halv time etterpå).

Det er ikke artistene det handler om her, det er låtskriverne.

Men det var jo litt symptomatisk, var det ikke?

For det er ingen tvil om at «The Hit» – og programmets legendariske mentor, Steve Lillywhite, som har plukket ut låtene til finaleprogrammene – presenterer et låtskrivermessig hitmateriale med stort potensial, men at håndteringen etterpå – selve arrangementet av disse låtene – snarere forringet dette råmaterialet enn å forbedre det.

Men det er en annen diskusjon, som ligger utenfor selve tv-konseptet. «The Hit» kommer til å fenge i en slik grad at vi glemmer at artistene som NRK har plukket ut til denne realityserien nær utelukkende er i kategorien «trenger desperat en karrieremessig rehabilitering».

Jeg gjentar; vi ser og hører på «The Hit» på grunn av låtene og deres opphavsmenn denne gangen, ikke kun ansiktet og stemmen som i «Idol». Det er musikkbransjens reelle pådrivere – også videre inn i den digitale fremtiden – som hylles i «The Hit».

Det kan vi ikke annet enn å elske, hver fredag videre utover høsten.

STEIN ØSTBØ