ALBUM: ROCK
Ryan Adams
«Ryan Adams»
(Columbia/Sony)
Genietiketten som til enhver tid festes på nordkarolineren er egentlig en eksentriker-merkelapp. Hans 14. album er både frustrerende og besnærende. Frustrerende fordi det er like varierende i kvalitet som karrieren hans, og ikke i nærheten av den forfriskende Hüsker Dü/Replacements-punkrootsen som den nylig utgitte og allerede utsolgte sjutommeren «1984» sprudler av.
Besnærende fordi helheten er en slags blanding av Springsteens «Nebraska» og nestennavnebror Bryans «Reckless» (hakket mindre av sistnevnte, men vi visste alle at dette måtte skje en gang). Overdrevent americanabelagte låter er fraværende. Frihetsrock med substans, kan man kanskje kalle det.
Totalens kvaliteter som lydspor for smidige bilturer tilbake til åttitallet er i alle fall udiskutable.
BESTE LÅT: «Kim»
TOR MARTIN BØE