ALBUM: INDIEPOP
Now We've Got Members
«Deja Vu All Over Again»
(Musikkoperatørene)
At denne osloseptetten har et av Nord-Europas verste bandnavn utenfor KlubbØya kan gjerne brukes mot dem, men de blir i alle fall husket. Tidligere har de rotet seg mer bort i stemninger enn låter, som en slags indieversjon av Farmers Market, men uten den tekniske briljansen.
Sjangerhybriden av dub, østeuropeiske klangskifter og generelle fraskrivelser fra hvordan musikk generelt og album spesielt skal henge sammen, føles nå både søkt og søt.
Best er de når de beveger seg over i det liksomorientalske landskapet jazz-gærningene i The Source har pløyd opp. Samtidig er de da også på sitt mest sårbart parodiske. Men de har endelig fått et bredere lydbilde og gjennomgående nynnbare låter, samt bevart den rare vokalen med falsettøvelser i retning Kings Of Convenience.
Mot slutten beveger de seg litt for langt over i den ikke særlig utforskede sjangeren «droneindie». Ingen grunn til å la seg skremme bort likevel.
BESTE LÅT: «Schematics»
TOR MARTIN BØE