Han fløy seg inn i mange barnehjerter som litt av en racer i fjor høst. Nå får han testet ut sin evne til å slukke skogbranner; en farlig og skremmende affære som er levende billedlagt i en dynamisk, men noe forutsigbar film. At filmen har 7-års grense er forståelig, ettersom de mørke og skremmende elementene er temmelig nærgående.
Dusty og hans venner er mekaniske – fly, biler av ymse slag, trucker, helikoptre og en effektiv gjeng røykhoppere. De har selvsagt menneskelige trekk, de ler og gråter, er barske og tøffe, og er overbevisende godt «tegnet». De er tilpasset en barnlig verden der leker, det være seg en dukke, en lekebil eller et lekefly plutselig lever sitt eget særdeles aktive liv. Kun fantasien begrenser hva man kan oppleve av spenning og underholdning rundt slikt.
I oppfølgerfilmen har Dusty trøbbel med girkassen. Det gjør at karrieren som flygende racerkjører må legges på is en stund, og Dusty får opplæring som «brannmann». Han sendes til skogs og møter en gjeng veltrente og effektive brannslukkere.
Bak det hele ruver en gjennomført amerikansk hyllest til brannvesen og redningsetater. Figurene – altså fly, biler, osv, – er dynamiske og artige, men utvilsomt formet av velkjente amerikanske stereotyper; den alvorstunge rettferdige mutte sjef, de kvikke og rappkjeftede medhjelperne, prototypen av turister og selvfølge en dustete «bad guy». Dette er så velbrukt i animasjonsfilmens verden, at det unektelig gir «Fly 2» et preg av repetisjon.
Men med god norske dubbing som bonus, er det mye underholdende spenning i lufta.
BORGHILD MAALAND