Dette er nemlig ikke «lykke på italiensk». Det er snarere en film om ulykke, basert på den harske, økonomiske realitetene mange italienere befinner seg i i disse harde tider.
DRAMA
Italia. Regi: Edoardo Winspeare. Tillatt for alle.
MED: Celeste Casciaro, Laura Licchetta, Barbara De Matteis, Anna Boccadamo, Gustavo Caputo.
Det som imidlertid interessant nok skjer - for øvrig også i alle søreuropeiske land rammet av den økonomiske krisen - er en betydelig gjenoppdyrking av landet; når folk ikke lengre har arbeid, vender de tilbake til den jorden som måtte finnes, om ikke annet for å skaffe seg mat.
Dette er virkeligheten for de tre generasjoner kvinner i denne familien. Det er sterke og grepa damer. Som alle, hver på sitt vis, må justere sine drømmer og forhåpninger. Men som man også forstår: Ikke alltid med tragisk utgang. Selv om det er virkelig harde tak i blant. Både for gammel og ung.
Jovisst er dette italiensk og sjarmerende, visst er det snakk om flott kvinnfolk og sosialrealisme med håpefull utgang.
Men «lykke på italiensk»? Knapt nok.
JON SELÅS