KONSERT: Kaveh
STED: Øyafestivalen, Oslo
PUBLIKUM: ca. 2000
For tre uker siden fylte tjueåringen Kaveh (eller «Slavehandel» som min auto-correct insisterer) opp foran Slottsfjells største scene klokken fire på ettermiddagen. Med et uvanlig tight band og enorm tilstedeværelse på scenen leverte han en av de mektigste rapkonsertene jeg har sett på dagtid. Men i sin egen by, et steinkast unna der han vokste opp, sliter løkkagutten med å fylle Øyafestivalens tilsvarende scene.
Det kan ha noe å gjøre med at han står uten bandet sitt denne gangen. Scenen virker for stor for Kaveh og hans trofaste DJ Walther i det de går i gang med «Kimchi». Det er for mye gress synlig foran scenen.
Men Kaveh jobber hardt. Han tripper scenen litt mindre under«Vill», en banger av en låt som egentlig blåses ut for tidlig. Pyroen virker noe unødvendig med bare et par hundre folk foran scenen. Og sittekonserten fortsetter fram til kompisene hans løper ut på scenen og Isak «Bones» Brodahl ber folk om å reise seg. «Yo, vi er i nabolaget jo! Ikke sitt a.»
Fem andre kompiser, inkludert sanger Arshad Maimouni (som bidrar på «Lønnslipp») går på og fyller scenen. Her snakker vi heftig hood-fest med dansing, high fives og herlig bromance.
Settlisten er langt mer kompromissløs enn sist - han prøver ut nyere materiale, som særdeles effektive «Hakke10» og «Spring», og legger heldigvis «Medisin» i glemmeboken. Kaveh føler seg altså hjemme her, selv om det voksne Øya-publikummet ikke står med like åpne armer.
Men de faller for den uimotståelige sjarmen, spesielt når han peker ut en jente på første rad å flørte med, for så å trekke seg når han får vite at hun er mindreårig. Han lander flausen uten å framstå som Robin Thicke.
Oslo-medleyen med Karpes «Vestkansvartinga», Jesse Jones' «Drabant» (hallelujah!) og Arifs «Gal» skaper oppkok blant det for lengst varme publikummet. «Men det er en låt som er enda større» påpeker Kaveh ydmykt, før han går i gang med knallhiten «Snufs», med søt koreografi - og dessverre uten Onkl Ps tilstedeværelse.
Øyakonserten lå unna storheten han viste i Tønsberg, men det lønner seg å ha gode kompiser.
SANDEEP SINGH