Regi: Mike Disa
Norske stemmer: Mads Ousdal, Ivar Nørve, Cathrine Bang Norum, Espen Sandvik, Iram Haq.
For noen tiår siden var han barne-TV helt med sin snille, hjelpsomme fremtoning i en liten engelsk landsby der det meste var godslig idyll; alt på de minste barnas premisser. Nå har man ristet støv av fyren. Men forsøket på å modernisere dette lune universet blir unødig krampaktig.
Uniformen og lua er riktignok den samme, det samme er katta og befolkningen for øvrig.
En kone og en sønn er kommet til. Det har også en ondsinnet oppkomling i postvesenet. Han vil kvitte seg med menneskelig vennlighet til fordel for effektive roboter. I tillegg har skaperne av filmen fokusert på et fenomen som nå begynner å bli vel drøvtygget; talentkonkurranser.
For å kunne ta med kona på ferietur melder Pat seg til konkurransen - ledet av en sarkastisk dommer (selvsagt kalt Simon). Og Pat kan synge - som selveste Ronan Keating (og ja, det ER Keating som dubber Pats sangstemme).
Moralen fungerer likevel greit nok; vennskap, vennlighet og varme er tidløse ingredienser som aldri blir utdatert. Selv bak den noe lettvinte og masete oppdateringen ligger disse idealer trygt i bånn.
De norske stemmene er det intet å utsette på. Og for alle oss som husker Sverre Anker Ousdals betryggende stemme som Pat i TV-serien kan vi herved avsløre; Mads Ousdal er en verdig oppfølger med filmens Pat-stemme!
BORGHILD MAALAND