«Løp» er en bra roman som kan fenge menn som er bitt av løpebasillen. Språklig fungerer det godt. Innimellom puster forfatteren ut noen ekstra fine språklige bilder, spesielt i starten av historien, som «Hjerteklaffene klasker mot hverandre, men det er lite å applaudere for».
Hovedpersonen heter Vemund. Han er mer opptatt av å løpe under 40 minutter på milen enn jobben og menneskene rundt seg. Vemund løper og løper og endrer stadig vekk treningsmetode, alt etter hvilken bedreviter han treffer på. I det altoppslukende jaget etter rekorden, forsømmer han både lærerjobben, samboer og barn.
Her er vi inne i den svakeste delen av romanen. Leseren får vite for lite fra Vemunds liv som lærer. Én enkel episode skal illustrere at han ikke har kontroll på elevene, når to av dem stormer ut av klasserommet uten at han reagerer. Samboeren Therese og sønnen Brage får også for lite plass. Derfor får vi heller ikke så mye sympati med Therese som jeg tror forfatteren ønsker.
Interessant om å løpe fra det vanlige livet.
Roman 277 sider
Kr. 299,-
Kvalshaug forlag
Lie tegner likevel et effektivt portrett av en typisk norsk mann i midten av tredveårene med
pulsklokke, dyre joggesko og tights. I det norske samfunnet kan hvem som helst realisere seg selv. Vemund handler inn så mange joggesko og annet treningsutstyr at en vanlig lærerlønn må sprenges.
Romanens store styrke ligger i Vemunds innbitte refleksjoner og observasjoner. Intervaller, laktattest, maksimalpuls, terskelfart, ulike joggesko, barbeintløping og utallige ulike teorier om hvordan man topper formen før et løp. Lie kjenner stoffet og gjør det litterært og interessant. Det er godt gjort.
«Løp» er litt uferdig. Trolig er spurten mot deadline satt inn for tidlig. Mange av kapitlene ender i et frampek. Men frampekene lover som oftest for mye. Innimellom er det korrekturfeil og annet skurr, for eksempel at Vemund tar et par glass vin kvelden før et konkurranseløp. En ekstra intervallrunde med forlaget kunne vært nyttig.
Treningskameraten Knut tar etter hvert over showet, og gir romanen en ekstra nødvendig dose sjokoladebar den siste halvdelen. Avslutningen kan diskuteres. Kanskje er den for voldsom, kanskje er den et godt bilde på hvordan treningsgalskap bør brytes ned.