Isabelle er 17 og strålende vakker. Uten noen åpenbar grunn til det, begynner hun en karriere som luksusprostituert.
Med dette som premiss, åpnes selvfølgelig et hav av spørsmål og diskusjoner og forklaringer og fordømmelser og spekulasjoner. Men den meget intelligente regissøren François Ozon gjør det ikke enkelt, hverken for seg selv eller andre. Han forklarer ikke, fordømmer ikke og nøyer seg med å registrere. Men det er selvfølgelig denne knappe, ofte ordløse registreringen som til slutt forklarer det meste.
DRAMA
Frankrike. Regi: François Ozon. 15 år.
MED: Marine Vacth, Géraldine Pailhas, Frédéric Pierrot, Fantin Ravat, Johan Leysen, Charlotte Rampling.
Isabelle prostituerer seg knapt nok for sexens skyld. Eller «gleden». Heller ikke av økonomiske grunner; hjemme får hun alt hun trenger av nokså vidsynte foreldre. Pengene hun tjener, bruker hun ikke. Hennes opprør beveger seg knapt ut over det passivt aggressive. Hun har venner og et godt forhold til sin lillebror. Og huyn studerer litteratur på andre året på eliteuniversitetet Sorbonne.
Hun er nok klar over farene, men tiltrukket av spenningen. Og kanskje er det makten over andre mennesker hennes skjønnhet og ungdom gir henne, som til syvende og sist er utløsende. Jeg vet ikke, men undres. Slik et tenkende publikum vil undres.
Filmen er moderat eksplisitt, uten et øyeblikk å bli spekulativ. Og selvfølgelig dukker det opp handlingsvendende dramatikk; sorg og skam og fare for sosial stigmatisering hører med i et drama som dette.
Likevel blir det aldri helt som man har tenkt seg. Konsekvensene er der - og de rammer Isabelle. Men annerledes enn man tror, dog med antydet kraft som bare en meget, meget begavet filmskaper kan få til. For øvrig: Med utrolig dyktige skuespillere; filmen var i Cannes i år, og unge Marine Vacth ble den alle snakket om. Hun gjør da også en modig og utrolig meningsrettet innsats.
Men også de andre, vanskelige rollene er oppvisning i begavet meningsfullhet. Ikke minst gjør veteranen Charlotte Rampling en liten perlerolle helt mot slutten, som faktisk gjør det mulig å konkludere hele filmen på overraskende og tilfredsstillende måte.
Folk som kjenner sine klassikere, vil automatisk tenke på Luis Buñuels «Belle de jour» fra 1967 med den unge Catherine Deneuve i rollen som ung deltidsprostituert. Sånn sett er «Ung & vakker» også et meget fransk filmverk om et fenomen som har andre sosiale og kulturelle merkelapper i et annet land som vårt.
Likevel bør dette ikke skremme noen. Muligvis fordi vi vet at å tjene penger på sex er et fenomen med meget vide og provoserende implikasjoner. Det utfordrer de fleste av oss på måter som kanskje ikke engang er enkle å innrømme.
Så kan man derfor søke inn i kinomørket og oppsøke betydelig filmkunst med grunnleggende utfordringer både til intellekt og følelsesliv.
Et privilegium!
JON SELÅS