Bokanmeldelse: Den vakre sommerdagen og angsten

Iben Sandemose er forfatter, tegner og scenograf. Både det litterære og det visuelle uttrykket hennes er sterkt, tydelig og svært gjenkjennelig. Det har blant annet gjort henne til en elsket forfatter av billedbøker for barn.

Nå har hun laget en illustrert fortelling for voksne, der temaet er alvorlig sykdom og alle følelser som kommer i kjølvannet av den. Kvinnen i fortellingen befinner seg i Firenze og solen varmer. Realiteten er imidlertid kjøligere og skumlere: «Fastlegen skal ringe, en fin melding midt mellom perlende prosecco og fylte oliven».

Når livet blir et drastisk mørke

Så kommer beskjeden, det fryktede ORDET, og livet er endret til drastisk mørke. Ordet kreft nevnes aldri eksplisitt i teksten, men med nåler og hår som faller, er det nærliggende å tenke seg at dette er diagnosen. At det ikke nevnes direkte, gir imidlertid teksten et større nedslagsfelt.

Boken kan være en trøstende fortelling for alle som gjennomgår alvorlig sykdom. Sandemose er svært god når hun beskriver den angstfylte redselen hånd i hånd med den sanselige og nedstrippede gleden over selve livet. Hun beskriver svært godt i både ord og bilde hvor mye menneske man blir - uavhengig av alder - i slike situasjoner. Fortelleren tenker på moren sin, vil ha henne der, og stiller spørsmål som barn kunne stilt: «Hva skjer om jeg brenner brevet? Får jeg flere sjanser? Kommer de etter meg?»

Lekende poetisk og ærlig

Teksten er lekende, poetisk og ærlig. Den skildrer dramatikk på en udramatisk og tilgjengelig måte, og setter sykdommen og angsten for den i sammenheng med fortellerens liv for øvrig. Omgivelsene endrer seg i takt med fortellerens redsel, det vakre blir fort stygt. Den varme sommerdagen blir plutselig et helvete. Det er et godt grep, både i tekst og bilder.

Jeg setter mest pris på pennestreken til Sandemose. Hun bruker den gjennom hele boken og den er gjenkjennelig krøllete og stram på samme tid. De andre bildene, som står mer i sammenheng med den litt utydelige forsiden, er et grep jeg ikke begeistres like mye av. Det minner litt om Windows paint, og oppleves på en måte mer tilfeldig. «Den dagen i Firenze» er både en absurd og befriende fortelling om sykdom, liv og død.