Konsert: Icona Pop
Sted: Roskilde-festivalen, Arena-scenen
Publikum: Ca. 30.000
Aktuell: Spiller på Bislett Stadion i Oslo den 22. august
Joda, Caroline Hjelt og Aino Jawo bruker det samme trikset som den svenske pop-industrien fikk internasjonal suksess med midt på 1970-tallet. Stikkordet var ABBA og to kvinnelige vokalister som hver for seg var helt ordinære.
Sammen var de derimot dynamitt.
Slik er det også med Icona Pop. De bittersøte harmoniene sitter midt i pop-tyggegummi-nerven hos publikum, men de ramler brått ned i Roskilde-støvet så snart en av dem tar vokalen alene.
Men det låter svært. Og høyt.
Egentlig mangler bare Avicii for å gjøre den svenske festkvelden komplett, for Icona Pop løfter ABBA inn i et klubb-land som Agnetha og Anni-Frid fikk et tidsmessig innblikk i, men som de aldri ble godtatt i før etter at ABBA ble oppløst.
Men det er nettopp der Avicii regjererer i dag, med løsere skillelinjer mellom kommers pop og klubb-bangers. Akkurat der Avicii har funnet sin plass i dette tiåret.
Icona Pop flyter på mye av den bølgen som nettopp Avicii har startet. I tillegg til en noe tilkjempet «punk»-innflytelse, har de funnet frem et par refrenger som treffer momentant i hodet, ved siden av å sette i gang den dansende klubbfoten.
På Roskilde starter de med to av dem, «All Night» og «We Got The World», bak mikrofonstativ som lyser i rød neon og med en DJ som senere viser seg å være kveldens sjef.
For jentene - og låtene - holder ikke hele veien ut.
Det er over på under timen. Da har vi fått en kul klubb-versjon av standarden «It's My Party» (Leslie Gore) som går rett over i låten som har gitt Icona Pop en internasjonal karriere det siste året, «I Love It».
Roskilde elsket det. Men som så mange ganger før; innpakningen er mer gloriøs enn innholdet.
STEIN ØSTBØ