Bokanmeldelse: Fredrik Ekelund: «Sambafotball»

Det er drømmetider for alle fotballinteresserte akkurat nå, og mellom VM-slagene er det god grunn til å fordype seg ytterligere i historien om Brasil og fotballen.

Svenske Fredrik Ekelunds bidrag er dette overflødighetshornet av en bok, mer enn 500 sider om det aller meste du noen gang kan finne på å ville vite om fotballnasjonen Brasil.

Drillo-forord

Staselig utstyrt med forord av Egil «Drillo» Olsen, der professor fotball forteller om da han som 16-åring i 1958 haiket til Göteborg for å oppleve VM-kampen mellom Sovjetunionen og Brasil.

På banen: Garrincha, den mest mytologiske skikkelsen i brasiliansk fotballhistorie nest etter Péle.

Slik feier historiens sus oss inn i Ekelunds fortelling, fra den spede starten for brasiliansk fotball rundt 1890, til en nåtid der denne idretten fremstår som en mellomting mellom statsreligion, nasjonal gullbeholdning og viktigste eksportartikkel.

Faller noe igjennom

Det er nærmest som man kan tro at det er fotballen som først og fremst binder staten Brasil sammen – dette enorme landet med 198 millioner innbyggere og avgrunnsdype sosiale og kulturelle forskjeller.

Fredrik Ekelund presenterer oss for det politiske og historiske bakteppet som har formet brasiliansk fotball, og kommer selvsagt ikke utenom den strukturelle rasismen som både blir speilet og utfordret av fotballens status.

Sammenlignet med Marius Lien, som er aktuell med boken «Brasiliansk fotball. 1894 – 2014», faller imidlertid Ekelund noe igjennom i de mer analyserende partiene.

Det blir for summarisk og journalistisk overfladisk, og etterlater et preg av pliktløp mer enn ekte interesse.Tilsatt passelige doser svensk, politisk korrekt indignasjon over urettferdighet og diskriminering.

Pøser på med fakta

Til gjengjeld pøser forfatteren på med biografier over sentrale spillere og aktører, en endeløs rekke kampreferater og noen ganske utflytende intervjuer med gamle fotballspillere. Resultatet blir en hel del gjentagelser og unødvendige detaljer.

Til sammen etterlater dette et inntrykk av at forfatteren ikke har villet eller kunnet strukturere og prioritere i sin egen fortelling.

Derfor fungerer nok «Sambafotball» best som et referanseverk for den absolutte dedikerte fotballfan. Og dem er det jo som kjent mange nok av.

Boken er stødig oversatt av Christian Rugstad.