Bokanmeldelse: Chris Offutt «Hjemme, der jeg kommer fra»

Det finnes et ukjent USA – fjernt fra New Yorks pulserende storbyliv og vestkystens dekadanse. I Kentucky skyter de ekorn til middag. Nå og da skyter de hverandre.

Her er mye sex og singleliv, men også havarerte ekteskap og mad men som oppdrar andre menns unger. Og fint lite glamour, dresser og høye hæler.

Chris Offutt skildrer dette nesten uvirkelige annerledeslandet med innlevelse og innsikt. Ikke så rart – han har selv vokst opp her. Han er en del av dem.

White trash, hillbillies og rednecks er merkelappene vi kjenner dem under. Hvem er de? Hva har formet dem, hvordan tenker de, hvorfor er de som de er?

Som i all stor novellekunst er det språket og de litterære figurene som bærer Chris Offutts litterære prosjekt. Med et rått og nakent språk skildrer han menneskene og landskapet som preger dem.

Det kunne være fristende å sammenligne ham med mer kjente forfattere – navn som Hemingway, Faulkner og McCarthy – men å måle én forfatter opp mot andre er uansett en meningsløst urettferdig øvelse.

Offutt står på egne bein. Det er bare å ta av seg cowboyhatten – eller aller helst skyggeluen.

Enkeltvis er novellene små mesterstykker i skrivekunst og menneskekunnskap. Lest fra perm til perm fremstår nok novellesamlingen en anelse monoton i rytme, stil, språk og tone. Fordi de er støpt i samme form, fortjener novellene å bli lest slik de er skrevet og publisert: uavhengig av hverandre.

Bokens redaktør, Levi Henriksen, bøter på den innebygde monotonien ved å invitere ulike oversettere til å gi norsk språkdrakt til tekstene.

Grepet er usedvanlig vellykket. Oversetterne – Levi Henriksen, Lars Mytting, Vidar Kvalshaug, Lars Ove Seljestad, Leif Østli, Sturle Brustad, Nicolai Houm, Christopher Grøndahl, Christer Mjåset, Håkon Ohlgren og Vibeke Saugestad – viser hvor spennende resultatet kan bli når ulike penner med ulik litterær musikalitet gjendikter det «samme» stoffet.

På norsk gjenskapes den sære kentuckydialekten på radikalt og ikke fullt så radikalt bokmål. Vi leser den på Odda-mål, på nynorsk og et svært så lydmalende Åmot-mål. Variasjonene fryder.

Offutt er en strålende forfatter. Levi Henriksens forord og Chris Offutts eget etterord tilfører novellesamlingen enda en verdifull dimensjon. Dette er en bok du ikke glemmer så lett.