Konsert: Ane Brun
Sted: Norwegian Wood
Publikum: Ca 4500
«The Light From One» er en av disse Ane Brun-balladene som stikker en syl inn i ryggmargen på lytteren, en hjerteskjærende intens hymne med ulidelig vakkert piano fra Martin Hederos og himmelsk koring fra Nina Kinnert.
Jeg tror bestemt den hadde passet senere i showet. Men du verden - for en versjon det var, med hovedpersonen selv i flagrende gullsjal som blafret dramatisk i vinden som for å understreke sårheten i låta.
Ane Brun kom seg liksom aldri helt inn igjen, men beviste mer enn godt nok hvorfor hun er en av landets mest spennende artister. Hun har bevegd seg milevis unna den visesangeren hun dukket opp som på begynnelsen av 2000-tallet.
Symptomatisk er derfor hennes signatursang fra denne perioden, «My Lover Will Go», ikke inkludert i settet under hennes Norwegian Wood-opptreden.
Og Ane Brun oppleves mer spennende nå som hun lager og arrangerer låter som små verk, ikke som rett frem-låter. Også eldre låter som «To Let Myself Go» og «This Voice» fremstår som helt nye og friske i sine suggererende sjaman-arrangement.
Og på «Do You Remember» får endelig bandets to trommiser vist seg frem også.
Men publikum er vrient å tenne for Ane Brun. Kanskje er hun en smule feilprogrammert. Publikum venter på Kent, og Ane Brun er ikke akkurat beslektet med sine svenske kolleger musikalsk.
For hun kan da umulig være booket til festivalen fordi bandet hennes er svensk og hun selv har bodd i Sverige i snart femten år?
STEIN ØSTBØ