Fire monumentale bygninger og fått sine «stemmer» gjennom fire filmregissører: Tyske Wim Wenders tar for seg Berlin-filharmonikernes konsertsal, danske Michael Madsen (ikke den amerikanske skuespilleren!) går bak murene i Halden fengsel, skuespiller- og regi-veteranen Robert Redford tar for seg det unike forskningssenteret Salk Institute i California, mens vår egen Margreth Olin går inn i Operaen i Bjørvika.
Regi: Wim Wenders, Michael Madsen, Robert Redford, Margreth Olin.
Filmen gir en unik mulighet til refleksjon om arkitekturens rolle i samfunnet generelt og akkurat disse monumentalprosjektene spesielt. Med fire regissører spriker selvfølgelig filmene ganske mye: Wenders er konvensjonell, grundig og en smule skolestilaktig («et hus forteller)» i Berlin. Madsens Halden-besøk er mest av alt en sosiologisk/kriminologisk rapport. Redford hyller den vitebegjærlige humanisme og vitenskap i California. Mens Olin - den mest originale - søker en slags bredspektret sensualisme mellom marmor, glass og eikepanel i Oslo.
Jo, takk; filmen er et drabelig og seriøst forsøk på en åpen samtale om ytterst viktige elementer i samfunnet. Men i all sin påståelige pratsomhet savner man nok flere samlende tråder og fellesnevnere, for om mulig å nå ut til enda flere enn de allerede skolerte menerne.
JON SELÅS