STED: PLENEN, BERGENHUS FESTNING
PUBLIKUM: ca. 6000
De som husker fjorårets håpløse flaggdebatt la muligens merke til at i de fleste byer var det ordføreren som ønsket alle velkommen i 17. mai-toget. I Bergen var det derimot formannen i 17. mai-komitéen. Å være formann i 17. mai-komitéen er selvsagt rangert høyere enn både ordfører og byrådsleder. 17. mai er noe helt spesielt i Bergen.
Derfor er det sentralt at oppvarmingen, altså 16. mai, ender jublende. Tradisjonelt ordnes dette ved at Brann vinner en fotballkamp. Det klarte ikke rødtrøyene i går.
Likefullt kommer ikke 17. mai 2014 til å være preget av hengende hoder og sure miner.
Det kan vestlandshovedstaden takke bysbarna Ylvisåkers vanvittige sammensurium av rockeklisjéer, videografikk og perfeksjonert gjennomført tøv.
Først: Oppvarmingen var alle bergensbølgers bestefar, institusjonen Dennis Reksten og bandet hans Elektrisk regn. Nesten overtydelig kiling av den bergenske nasjonalfølelsen.
Selv ankommer de scenen via en påkledningsvideo for de dyre jakkene i konsert-tittelen og heves inn på scenen til «Pressure» (den med «Stine Beate, Show Them Your special move»)
«Shabby Chic» har hakket mer Hetfield-knekk enn vanlig, og kulminerer i høflig stolknusing. Finn fra Tåsen er fremdeles en morsom parodi på Ting Ting's-låten «That's Not My Name».
Forresten: Dette må være den første rockekonserten noensinne med tekst. Alle sangene er tekstet. Flere burde plukket opp den idéen.
På «Janym», Kirgisistan-hiten, har teksten selvsagt kyriliske bokstaver, et poeng som egentlig summerer opp Ylvis sin kontrollerte galskap: Det er ekstremt godt gjennomarbeidet og utført. Hver eneste lille detalj framstår som gjennomtenkt: 8-bits datagrafikkanimasjonene på Totopastisjen «Massachusetts», at Calle Hellevang Larsen får inviterer opp dame fra publikum,og skremme henne med toghorn på «You Raise Me Up», at Magnus Devold spiller «Careless Whisper» på althorn.
Og så den infantilt hysteriske Kraftwerkparodien «Tissemann». Den eneste nye låten i tillegg til den fantastiske søskensjalusilåten «I will never be a star», framført av lillebror Bjarte, perfeksjonert med familielysbilder fra oppveksten i bakgrunnen.
Senere har de med seg rundt regnet alle bergensartistene du kan komme på, fra Datarock-Fredrik Saroea og Razika til Nathalie Nordnes, Tor Endresen (og stril) Bjørn Jensen på «Sammen finner vi frem», informasjonsskiltstøttevisa for Averøya.
Brørdrene har akkurat nok låter til nitti minutter, og da lider både «Stonehenge» og «The Cabin» av at livepotensialet ikke tas skikkelig ut. Dessuten rekker stemmebåndene til og med å bli smått rustne til avsluttende «The Fox», selv om det åpenbart var ingen som brydde seg om. Ylvis gjorde en hysterisk og vanvittig start på den bergenske nasjonaldagen. Det eneste som manglet var «Nystemten».
TOR MARTIN BØE