«GLORIA»
Gloria (García) nærmer seg 60 og har vært skilt i mange år, men liker fremdeles å gå ut og danse til Donna Summers «I Feel Love» om kveldene. Hun prøver yoga og latterterapi, selv om hun er for grunnleggende positivt innstilt til livet til å være i en dyp krise. Hun leter fremdeles etter kjærligheten (har de ikke Tinder i Chile?), og finner den i form av Rodolfo (Hernández).
Rodolfo er nyskilt og ganske satt, ute av stand til å fullstendig frasi seg gammelt ansvar - eks-konen og to døtre. Gloria vil det mer spontane, og står barnslig hardt på kravene. De to kræsjer gang på gang, og beviser at i kjærligheten er nesten-pensjonister like klønete og smålige som enhver tenåring.
Hvor ofte er det man ser godt voksen kjærlighet på kino i våre dager? Ikke ofte i det hele tatt, spesielt ikke en film full av like godt voksen sex, nakenhet og god, gammeldags klining.
«Gloria» styrer ikke helt unna «carpe diem»-klisjeer, men er likevel god reklame for livet rundt de 60 (og marihuanarøyking). García er et funn i tittelrollen, med et lurt ansikt som liksom verken er gammelt eller ungt.
De såkalte «kulturkjerringene» har fått mye og ufortjent hard kritikk i løpet av de siste årene. Denne er til dere, søstre.
MORTEN STÅLE NILSEN