«DE UMORALSKE»
Ja, hva med dem?
Det vet jeg ærlig talt ikke - heller ikke etter å ha sett denne filmen. Likevel er det livets mest skjødesløs individer det fortellerkåte (blant annet) fenomenet Lars Daniel Krutzoff Jacobsen griper fatt i her:
Camilla og William er to mennesker som lurer og svindler absolutt alt og alle; de ultimate snyltere - helt uten noen normal form for anstendighet.
William bare plukker opp hva han trenger - også mennesker. Camilla prostituerer seg - også med babyen i barnevogn på utsiden av døra.
Dette er en slags anarkisme, i form ikke aldeles ulikt hva Wam & Vennerød holdt på med i sin tid. Men der W & V forsøkte å angripe samfunnsstrukturene, nøyer Krutzkoff Jacobsen å beskrive innfallenes og driftenes motstandsløse fremvekst i enkeltmennesker.
Det er selvfølgelig ikke særlig vakkert. Eller koselig. Men det er sannelig ikke en inkompetent fremstilling av hva mennesker kan dvele ved av lavere instinkter i mørkere stunder av livet.
Regissøren ønsker åpenbart å være en tøylesløs skam-bekjemper, en uskjønnhetens estet, en forkjemper for styrke i fornedrelsen.
Og han tar seg selv ikke alt for høytidelig; hvem ville ellers kalt sin film en «skillingsvise for vår tid»? Og selv om sprutflaske med sædlignende væske brukes både titt og ofte, er han egentlig ganske uskyldig i sine beskrivelser. Tross alt.
På den annen side er det ikke få innfall i filmen - inkludert avslutningen - som virker direkte sakesløse og derfor totalt forvirrende.
Derfor: En marginalt interessant, smått perverst morsom og ganske godt laget bagatell av en film.
JON SELÅS