Det flokker seg rundt Peter Parker i hans andre tilbakekomst, et elektrisk fyrverkeri som bråker litt for mye.
Peter Parker har nemlig mer enn nok å henge fingrene i etter at vi nok en gang fikk fortalt bakgrunnshistorien hans og hvordan han ble «The Amazing Spider-Man» i filmen fra 2012.
Det skumle «forskningsselskapet» Oscorp sender av gårde (minst) to superskurker for å ta rotta på ham i løpet av filmen, samtidig som han sliter kapitalt på hjemmebane: Kjæresten - som han aller helst bør holde seg unna - Gwen Stacy slår opp med ham, og er på farten til å bli student i England.
Og spesielt enkelt er det ikke å skjule sitt alter ego som superhelt til enhver tid når man fortsatt bor på gutterommet hos stemoren. Andrew Garfield er svært likandes i hovedrollen. Skuespilleren vet å kombinere kul med sårbar, og kjemien med Emma Stone er knall. Skurkene blir også tatt svært godt vare på av Jamie Foxx og Dane DeHaan.
Innimellom hviler det en uhøytidelig, litt skrullete letthet over filmen - ganske befriende, Garfield har topp komisk timing også. Action og spesialeffekter holder høyt nivå - se opp for elektriske åler! Og for første gang på en god stund registrerer man at man har 3D-briller på seg for en grunn. Det mest banebrytende med «The Amazing Spider-Man 2» er hvordan vi flyr sammen med superhelten. Mange superheltfilmer er laget de siste 20 årene, men aldri tidligere har man hatt følelsen av å feie rundt skyskrapere som i denne filmen. Og, unødvendig å påpeke kanskje, men slikt er du faktisk nødt til å se på kino for å oppleve. Forventningene var ganske store da jeg hørte at The Smiths-gitarist Johnny Marr var involvert på lydsporet.
Jeg vet ikke om han har blitt kraftig overkjørt - den bråkete lyden er så lang unna «jangly» indiepop det er mulig å komme. Jeg observerte folk som holdt seg for ørene under pressesvisningen. Og når skal actionfilmregissører forstå at to timer bør holde i massevis for å få fortalt en god historie? «The Amazing Spider-Man 2» sparker godt fra seg lenge, men går i «en halvtime for lang»-fellen.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN