En bunnsolid Sigvart Dagsland-låt som i sin fødsel - i 1988 - ble nær ødelagt av datidens populære produksjonsutstyr. Derfor er det kjærkomment å høre den i 2014-tapning fra to artister som også har vilje til å gjøre den ny og nesten bedre.
Lars bidrar med naken sårbarhet, mens Simone fyller den med inderlig sødme. Resultatet er en nydelig ballade fra to stemmer som i utgangspunkt på langt nær er like, men som her finner harmonisk sammen.