Bokanmeldelse: Ida Marie Brown: «Jeg løper fra meg selv. Et portrett av Triztan Vindtorn»

Naturligvis måtte en biografi om poeten Kjell Erik Larsen, alias Kjell Erik Vindtorn, alias Triztan Vindtorn, alias Triztan Gyldenløwe Vindtorn, bli nesten like engasjerende vilter og «annerledes» som hovedpersonen selv. Litteraturviter Ida Marie Brown har kastet av seg akademikerspråk og tørr saklighet i dette herlige portrettet av Drammens store sønn.

Vindtorn døde i 2009, men hans poesi leses allerede med fornyet interesse. Forfatteren - og mange med henne - savner den suverene skikkelsen med løvemanken og den uforlignelige kleskoden. Vi savner oppleseren og performancekunstneren, og vi savner engasjementet for en poesi som vil brekke opp vanetenkning og konformitet. Dette er ikke en litteraturvitenskapelig avhandling bearbeidet til bok, og heller ingen sensasjonsbiografi, men mer en innsidefortolkning av Vindtorns livsvei, hans indre og ytre reiser, hans eksistensielle dilemmaer og hans ustoppelige kreative energi.

Brown har stålkontroll på Vindtorns produksjon og lar talende diktlinjer veksle med hendelsesforløpet. Det gir en sterk og dynamisk effekt: livet inspirerer poesien, og diktene inspirerer teksten som gjerne kaster seg ut i manende gjentagelser og impresjonistiske antydninger. Vi leser om Strømsø og Fjell, om sjømannsliv og heftige møter med andre kulturer, og en tidlig utviklet vilje til å handle på tvers av konvensjoner. Vi følger utviklingen fra debuten i 1970 og fram til Vindtorn mer og mer etablerer seg som seg selv: røslig Homo Ludens (lekende menneske), samfunnsrefsende surrealisme-poet og nyskapende performance artist. En «poesiens Buffalo Bill». Browns medrivende skrivestil har sine problematiske sider.

Det blir noen gjentagelser. Stedvis er skillet mellom biograf og forfatter utydelig: hvem mener hva her? Den entusiastiske fortolkningens metode kan også lede til klisjéfylt språk og klisjéfylt romantisering av kunstneren («Kunstner-genet. Triztan hadde det»). Eller til ufrivillig komikk, som når forfatteren innledningsvis betror oss astrologisk at kunstneren hadde «en fjerntliggende planet som Pluto i Løven.» I likhet med alle andre barn født mellom 1939 og 1957.

Poeten og livskunstneren Triztan Gyldenløwe Vindtorn blir ikke mindre av den grunn.