Bokanmeldelse: Roger Hobbs: «Ghostman»

«Ghostman» er en gangster-thriller av godt, gammelt merke. Men ingen bok for sarte sjeler. Forfatter Roger Hobbs var tidlig i tyveårene da han skrev denne debutromanen, som er solgt til mer enn tjue land. Warner Bros har engasjerte Morten Tyldum («Hodejegerne») til å regissere filmen. Jack Delton - jeg-fortelleren i thrilleren - er en såkalt skyggemann. En ransmann. Han finnes ikke. Han er usynlig.

Så er heller ikke Jack hans virkelige navn. Ingen typisk gangster, Jack. På fritiden oversetter han greske og latinske klassikere. Fem år etter at han tabbet seg ut under et spektakulært bankran i Kuala Lumpur, får Jack i oppdrag å rydde opp etter et mislykket ran av et kasino i Atlantic City.

Oppdraget blir en blodig og voldelig affære. Alle lurer alle, skurker venter bak hvert gatehjørne, og helten unnslipper sine fiender om og om igjen. Nei da, fri for sjangerklisjeer er boken ikke. Likevel har romanen dette ubestemmelige «noe» - den krimlitterære x-faktoren - som gjør den til noe mer enn enda en spennende gangster-thriller. Språket er tøft.
Handlingen er intens. Som leser blir jeg revet med. En bok jeg gledet meg til å lese videre i hver gang jeg åpnet den. Oversettelsen er utmerket ivaretatt av Knut Ofstad.

Men det forundrer meg at forlaget har valgt å beholde den engelske tittelen «Ghostman» fremfor Ofstads mer velklingende norske variant: «Skyggemannen». I pakt med tittelen kan jeg trygt fastslå at boken er en pageturner full av cliffhangere. Jack Delton er i slekt med figurer som Tony Soprano og Jack Reacher.

Når Roger Hobbs får finslipt sitt betydelige talent, vil Jack Delton bli en fyr som funkler på seriekrim-himmelen i årevis fremover.