Shiley (92) og Hinda (83) er fra Seattle, USA. De er to til dels fysisk skrøpelige damer. Men hodene er det intet i veien med: De bekymrer seg for dagens barn, føler medynk med de fattige og synes storkapitalen er svinske greier.
Kort sagt: De stiller grunnleggende spørsmål med den økonomiske utviklingen i verden i dag, og de bryr seg enormt om hvordan verden kan bli. Og tro endelig ikke at gråhåret, rullatorbefordret raseri står tilbake for noe som helst!
De to oppsøker læresteder og økonomiske konventer for å stille sine betimelige, «kjetterske» spørsmål. Og blir avvist over alt. Uten at det stopper kjeften på dem. Ikke et minutt!
Dette er flotte damer, noen satans kvinnfolk, når sant skal sies. Og deres oppdrag er livsviktig!
Synd, derfor, at filmskaperen faktisk fokuserer i overkant på dem og deres mange og lange turer i rullestol, med rullator, med stokk, sittende og liggende. Det finnes nemlig folk underveis i filmen, som snakker fornuftig om fag og utvikling, som vi svært gjerne skulle hørt mere til. Det hadde gjort damene viktigere og filmen enda mer interessant.
Et par solide oversetterblundere irriterer også.
Høydepunktet er for øvrig de to damenes forsøk på «infiltrering» av et prestisjefylt økonomisk forum i New York, der de blir kastet ut og Shirley blir truet på livet alt dokumentert med skjult kamera og mikrofon.
Dette er en på alle måter «annerledes» og derfor forfriskende dokumentar, som dessverre har litt tendenser til å miste fokus her og der.
JON SELÅS