Blu og vennene hans er tilbake med moro som på karneval: Festlig og sprudlende, men med så mange fargesprakende karakterer at man ikke alltid helt vet hvor man skal feste øynene. Her er så mye! Den domestiserte papegøyefamilien som vi ble kjent med i filmen fra 2011 lever det urbane livet i den brasilianske hovedstaden.
Men etter at husfedrene Linda og Túlio (mennesker altså) oppdager en hel drøss av arten Spix Macaw, den samme arten Blu og familien tilhører. Hele gjengen setter oppover Amazonas for å finne røttene og lære hvordan de lever der. Store utfordringer i møte for Blu som har vent seg til kjøleskap og pannekakelaging for barna! Og ikke blir det bedre når han støter på svigerfar, en papegøyenes Lars Monsen - og kona Jewels gamle flørt fra barndommen. Og menneskelige skurker treffer vi blant hensynsløse regnskog-ødeleggere.
Nevnte karakterer er bare en liten del av floraen som presenteres i «Rio 2», som kanskje er litt for omfattende for halvannen times tur. Historien kunne tjent litt på et litt klarere hovedfokus, uten at filmen mister sjarmen av den grunn. De store sambainspirerte musikknumre er som i første film imponerende, og også denne gangen er oversettelsene og valg av norske stemmer utmerket. Sangene har en flyt og logikk man sjelden hører i norsk språkdrakt. Kall meg gjerne barnslig , jeg mener norske oversettelser som «Jeg skal prompe partyet deres prompte!» svinger som bare det og vitner om overskudd. Joda, du kan trygt fly av gårde med Blu og de andre en gang til.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN