Reaksjonene på TV-serien «Krigerens unge hjarte» i Polen viste at jødenes skjebne under krigen fortsatt er et betent tema. Det er nok av underspilt raseri i «Ida», men behandler de vriene temaene på en nyansert måte.
Handlingen lagt til 60-tallet og forteller historien om den unge nonnen Anna som ble forlatt på dørstokken til et nonnekloster ved krigens slutt i 1945. Etter å ha blitt oppfordret om å oppsøke sin eneste gjenlevende slektning i live kommer hun til tanten Wanda, ei tøff, hardtslående, men alkoholisert dame og tidligere dommer som har falt i unåde hos myndighetene. Den fromme og den frekke legger ut på landeveien for å finne ut hva som skjedde med Annas foreldre.
«Et underlig par», sier saksofonisten de plukker opp langs veien. To uhyre sterke kvinneportretter fra to forskjellige verdener. «Ida» er filmet i sort-hvitt, byr på knapt med dialog, men er alt annet enn en «grå» film. Og selv om temaene filmen presenterer er dystre finner vi også humor, servert på samme lakoniske måte vi kjenner fra Kaurismäki og tidlig Jim Jarmusch. «Ida» bruker ingen store fakter, men er vakker i all sin enkelhet.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN