En sørgende ung homse ankommer en sliten bondegård hvor ingen later til å være hjemme. Akkompagnert av et saftig melodramatisk lydspor skal hemmeligheter og løgner etter hvert nærme seg overflaten. Gården han oppsøker er hans nettopp avdøde elskers barndomshjem, hvor moren og en lunefull bror fortsatt bor. Canadieren Xavier Dolan er bare 25 år gammel, men har allerede fem spillefilmer på samvittigheten som regissør og skuespiller.
Ennå har han ikke klart å riste av seg alle sine pretensiøse, selvforelskede nykker. Det er fortsatt for mange flott komponerte bilder, som ikke tjener til annet enn å være nettopp det. Ulmende homofobi og opprettholdelse av fasaden er to temaer som til tider turneres godt temaene i filmen, mørke thriller-toner, med overraskende små-eksplosjoner i manus. Anslagene følges ikke opp som de burde, filmen vimser litt sjangerforvirret rundt. Man får liksom følelsen av at regissøren syntes det var litt for harry å «bare» begå en veldreid thriller. Sannsynligvis hadde han ikke manus nok til det heller..
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN