ALBUM: POP
Diverse artister
«Bauta - en hyllest til Bjørn Eidsvåg»
(Sony)
Hyllestplater er en vanskelig øvelse. En ikonisk artist med et visjonært livsverk skal hedres, og det er vanskelig å få «diverse artister» til å yte dette rettferdighet - både på grunn av stil- og kvalitetsmessig sprik.
Kan vi dermed benytte anledningen til å kalle denne 60-årsdagspresangen en bjørnetjeneste?
Nei, det går dessverre ikke. Nivået er såpass jevnt, enkelte av tolkningene så gode, at platen ender som en godkjent gave. Både til Eidsvåg selv og til fansen.
Faktisk er det en helhet over «Bauta» - strippede arrangementer, en jordnær, «tidløs» 2014-lyd - som er vanskelig å finne i en Eidsvåg-samleplate.
Flere av hans høydepunkter som låtskriver skjemmes i dag av datert produksjon, ikke minst gjelder dette flere eksempler fra nittitallet - noe Billie Van nyter godt av når hun gjør «Isabel».
De medvirkende styrer ikke unna de store kanonene. «Eg ser» har endog fått to versjoner. Marit Larsen kommer best ut av det, hun håndterer Norges nasjonalsørgesang like vârt som hun tolket Erik Byes «Vår beste dag».
Mindre heldige er Elvira Nikolaisen og Mathias Eick, deres «Skyfri himmel» er druknet i smakløs ekkoeffekt som vitner om et overivrig forsøk på å gjøre ting annerledes.
Ingrid Olava viser seg på sin side igjen som en fin tolker av andres materiale på «Kort visitt». Maria Mena og Silje Nergaard kommer også godt fra henholdsvis «Til alle tider» og «Du tok ikkje auene dine frå meg». Han vekker noe i kvinner, Bjørn Eidsvåg.
Og i menn - her best eksemplifisert ved Frank «Tønes» Tønnesen. Han gjør en skjønn «Fins det et barn», skåret ned til benet med fingerspissfølelse av Emil Nikolaisen.
Gjevest: Bertine Zetlitz. «Alt du vil ha» fremhever hennes tørre, jazz-skolerte vokal bedre enn hva all verdens engelskspråklig elektropop er i stand til å gjøre.
Musikalsk sier ikke «Bauta» så mye om Eidsvåg vi ikke visste fra før. Men bidragsyterlisten understreker at ingen norske artister har flere eller bedre venner.
«Bauta» er en klem som ikke blir klam.
BESTE LÅT: «Alt du vil ha»
THOMAS TALSETH