Samtidig som en av tidenes største flydrama pågår i virkeligheten, er det premiere på en film der et intenst drama utspilles om bord på turen mellom New York og London.
Den klaustrofobiske situasjonen poengteres med all tydeligget, i og med at muligheten til å slippe unna potensielle mordere og en eventuell bombe er minimal når du befinner deg tusenvis av fot over jordkloden.
Barske og dyktige Liam Neeson har nesten blitt en sjanger i seg selv gjennom actionfilmer der han jager og blir jaget. Med sin solide pondus er han gjennomsyret av troverdighet.
Her har han med seg et knippe skuespillere med tilsvarende troverdighet; Julianne Moore har en dempet, men samtidig engasjert tone som kler samspillet med Neeson. Det samme gjelder Dockery, som for de fleste er mest kjent fra TV-suksessen Downton Abbey.
Neeson er altså den middelaldrende, alkoholiserte fly-marshall Bill Marks - temmelig desillusjonert, og et tilsynelatende lett bytte for en eller flere personer som setter i gang et makabert spill. Marks mottar tekstmeldinger om at en passasjer om bord vil bli drept hvert 20. minutt dersom det ikke plasseres 150 millioner dollar på en konto.
Spenningen ligger i den intense urolige stemningen som utvikles med høy hastighet ettersom første drap er et faktum. Som tilskuer er det lett å sette seg i passasjerens rolle; hvem skal man frykte, er marshallen selv skurken, er det den eller den passasjeren? Fokuset på de mistenkte skifter raskt og gjør handlingen effektiv spennende.
Det som imidlertid skurrer i luftrommet, er bakgrunnen for handlingene. Dette skal naturlig nok ikke røpes her. Finalen i seg selv er grei nok, men når man først koker sammen en story med høy spenningsfrekvens - troverdig eller ikke - så bør man også investere i en årsak med snert.
BORGHILD MAALAND