I «Grusomme meg 2» møter vi den tidligere eksentriske superskurken Gru etter eskapadene fra første film. Snillere og mildere lever han et ganske tilbaketrukket liv som passe overbeskyttende adoptivfar, en tilværelse animert og fargelagt med et stort overskudd.
Den kjedelige idyllen brytes opp tidlig, når agent Lucy Wilde dukker opp. Imponert av Grus skurkestreker ønsker hun å rekruttere ham som spion til en hemmelig anti-skurke-liga som står klare til å bekjempe superskurken Eduardo.
Han portretteres som en slesk, overvektig klisjé-meksikaner og har stjålet et helt forskningslaboratorium med et serum som forvandler snillinger til drapsmaskiner. Man ler, og man ler høyt av «Grusomme meg 2», men ikke alltid der filmskaperne ønsker at vi skal le. Hadde like mye kjærlighet og grundighet vært lagt ned i dialogen og historiefortellingen som i slapstick-sekvensene kunne filmen blitt en animasjonsklassiker av typen «Toy Story».
Jeg holder mulighetene åpne for at noe kan ha forsvunnet fra originalversjonen til den norske dubbingen. Gru er langt mer elskelig som eldre, skallet og forelsket, men hvorfor i huleste Alex Rosén har gitt ham en dum Banana Airlines-aksent forstår jeg ikke. Interaksjonen mellom folk som snakker et forståelig språk er i det hele tatt ganske keitete utført. Når de holder kjeft går det bedre, se bare på scenen hvor Grus sinnstilstand kartlegges gjennom de han møter på sin vei. Til og fra, glad og frustrert. Det er nesten animasjonsmagi.
Heldigvis står det altså bedre til blant karakterene som bare prater gnål. Grus små gule hjelpere «minions», har fått større skjermplass. Det betyr ellevilt mye tullball å feste blikket på, og le av. Detaljene bak det som skjer i tillegg fargesprakende lekkert.
80-talls klassikeren «Gremlins» blir dessuten hyllet med en pastisj med «minions» involvert, hysterisk! Ikke sjelden faller slapstick i animasjonsfilmer på stengrunn. Det er ikke tilfellet her, med nok av «blæææ» og «plopp»-øyeblikk å hikste av. En egen «minion»-film er allerede under planlegging. Man får krysse fingrene for at «alle gode ting er tre», «Grusomme meg 2» mangler fortsatt en del «mellommenneskelig» sjarme for å oppnå toppkarakterer.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN
Trailer fra den amerikanske animasjonskomedien «Grusomme meg 2» av Pierre Coffin og Chris Renaud.