ALBUM: POP
Tom Odell
«Long Way Down»
(Columbia/Sony)
Det ble bråk til felles nytte da NME ga denne 0 av 10 poeng. Musikkavisen hadde, for én gangs skyld i moderne tid, dessverre et poeng.
Ikke siden James Blunt har en artist lansert seg selv på så kalkulert vis som Tom Odell (22) gjør her. Det er en lyd som befaler: «Åpne lårene og lommebøkene, folkens. Jeg føler noe innmari.»
Odells stemme - han gråter sikkert i videoene - er affisert bevrende. Som han lider!
Jeff Buckley var fantastisk. Men han hadde en forferdelig effekt på britiske popvokalister.
Pianotrallene ligger et sted mellom Elton John, Keane og Billy Joel. Alle på vei mot det samme hule crescendoet av hysterisk føleri, på dette kynisk siklende sjekkeforsøket av et album.
Uutholdelig.
BESTE LÅT: «Hold Me»
MORTEN STÅLE NILSEN