Maria Mena
Norwegian Wood
Publikum: Ca. 6000
Maria Mena åpner med sin beste popslager, «You're The Only One», og det er nærliggende å tolke det dithen at det kommende albumet vil bli en retur til nettopp popmusikk, etter et langt opphold i melodrama-balladeland.
Låt nummer tre - nye, fengende «Caught Off Guard» - synes å bekrefte mistanken. Hun spiller endog en annen ny én om å «like seg selv».
Jentene og de yngre kvinnene i Frognerbladet lar seg som alltid opplsuke av henne. Alle over 40, og slike er det en del av på en festivaldag der Rod Stewart er hovedtrekkplaster, stiller seg noe mer avventende. Men ikke avvisende.
To andre ferske, «You're All Telling Stories» og den allerede kjente singelforsmaken «Fuck You», styrer også de unna balladeland. Tekstene er imidlertid typiske. Å «synge sin dagbok» er det Maria Mena gjør. På godt og vondt. Hun kommer neppe til å slutte med det.
Gamle «Fragile» blir i så måte litt snodig å høre i 2013. Den er skrevet av et barn. Nå fremføres den av en voksen.
Jeg har aldri hørt henne synge bedre fra en scene. Og «You Hurt The Ones You Love» er, allerede før den er utgitt, en garantert fanfavoritt og et naturlig avslutningsnummer.
Men. Problem! Det er overhodet ingenting å se på under en Maria Mena-konsert. Spesielt ikke i dagslys. Artistens keitethet er absolutt sjarmerende, men den evner ikke å holde på øyets interesse i én time. Hun får heller ingen drahjelp av et dyktig, men helt ukarismatisk band.
Menas dramapop fortjener - ja, krever - en tilsvarende dramatisk presentasjon. De lilla lysene hun hadde med seg forsvant i solen og var under alle omstendigheter ikke nok.
Når hun skal trekke på turné innendørs etter albumslippet, for det får man anta at hun skal, bør hun støttes opp av en skikkelig sceneproduksjon.
En konsert dreier seg faktisk om mer enn bare musikk. Kanskje spesielt på festival, der ikke-innvidde skal overvinnes.
Musikken hadde Mena med seg. Hun burde hatt med seg en opplevelse i tillegg.
MORTEN STÅLE NILSEN