Som en thriller med snert av Hitchcocks psykologiske driv og Woody Allens ironiske familieobservasjoner rulles opp et scenario der skillet mellom fiksjon og virkelighet blir gradvis mer uskarpt, og dermed spennende.
Det handler om en gymnaslærers forbarmelse over klassens potensielle forfatter; en ung gutt som med Knausgårdsk ånd borer seg inn i en virkelig familie.
Ozon har basert filmen på et stykke av den spanske dramatiker Juan Mayorga. Uten å være pretensiøs veksler filmen mellom realiteter, fantasi og ikke minst en ønsket virkelighet. En desillusjonert, småbitter fransk lærer med litteratur som spesiale våkner til liv av en elevs ærlige, ironiske observasjonsevne og hans gode litterære touch.
Han fascineres av elevens ukentlige «rapporter» fra en såkalt vanlig familie, og innvolveres stadig dypere i intrigene som utspilles. Lærerens liv med sin kone, en gallerist, vokser seg også inn dette meta-dramaet.
Gradvis går det opp for læreren at guttens litterærere evner er utelukkende knyttet til det han selv observerer - og spinner videre rundt. Det hele utvikles til å bli en litt for farlig lek med mennesker og ord. Hvem som har sterkest manipulasjonsevne; læreren eller eleven eller den "trygge" familien er i stadig veksling.
Dialogen er god, observasjon om kunst, virkelighet og fantasi er finurlig, morsom og skarp og samspillet mellom spillets aktører er knirkefritt.
BORGHILD MAALAND