Selvbiografi
379 sider
349 kr.
Gyldendal
De fleste musikere er naturlig nok mer interessante på plate enn i bokform. Derfor er det ganske oppsiktsvekkende at Rod Stewart, av alle, har skrevet en bok om seg selv man ikke en gang må like musikken hans for å finne fascinerende.
Men vi snakker altså om en fyr som vokste opp i smale kår i etterkrigstidens London, og realiserte omtrent alle drømmer det er mulig for en arbeiderklassegutt å fantasere om.
Dette til tross for at det høres ut som om han har «en frosk i halsen» når han synger, ifølge Stewart selv.
Til å være et selvportrett er dette befriende upretensiøst. Stewart skriver med overskudd og humor og prøver ikke å genierklære seg selv.
I stedet fyller han på med historier om hvordan han har dummet seg ut. Som den gangen han skulle blidgjøre en kjæreste han hadde vært utro mot, med å sende opp et fly som trakk et langt banner med påskriften «Vil du gifte deg med meg?»
Natten før flyet skulle lette, møtte han en annen dame, og da han ringte flyselskapet søndag morgen for å avlyse, var det for sent.
Noen vil kanskje mene at det blir for mange slike røverhistorier i denne boken. Men Rod Stewart gjør det ikke bare for å skryte. Det virker snarere som om han søker sympati, ved å utfordre leseren: Ville ikke du gjort det samme hvis du kunne?
Som når han ser en lekker undertøysmodell i en TV-reklame og får assistenten sin til å skaffe seg en date med henne. En mer selvhøytidelig person ville aldri innrømmet at han utnytter kjendisstatusen og pengene til å ta for seg. Stewart derimot gjør det kunststykket å skildre et hemningsløst jettsettliv som noe ytterst menneskelig.
Utallige flyktige dameaffærer til tross har han rukket fire ekteskap og fått en haug med barn.
Boken er kronologisk fortalt, med unntak av noen kapitler hvor han forteller om håret sitt eller lidenskaper som modelljernbanebygging og fotball.
Betydelig plass er satt av til musikken også, fra de første kjellerbandene til de siste stadionkonsertene. Det hele er både velskrevet og svært underholdende.
Oversatt av Gunnar Nyquist.
STEN INGE JØRGENSEN