Bokanmeldelse: Jo Nesbø: «Panserhjerte»

NB. Denne anmeldelsen sto første gang på trykk i 2009.

Ny stor krimroman med Harry Hole. For det meste utmerket spenning, men med såpass mange handlingselementer at det går på bekostning av intensiteten.

Fra Hong Kong via Ustaoset til Kongo. Det er store geografiske avstander i «Panserhjerte», der vi igjen treffer på en stadig mer nedkjørt Harry Hole. Han må hentes ut av opiumsrusen i Hong Kong, for ytterst motvillig å bistå Oslo-politiet med det de frykter er en ny seriemorder på gang. To unge kvinner er funnet drept med bedøvelsesmiddel i blodet og uforklarlige stikksår i munnen. Det skal vise seg at de er kommet i nærkontakt med det utspekulert sadistiske drapsvåpenet «Leopolds eple». Og ikke så lenge etterpå blir en kvinnelig stortingsrepresentant hengt på aller mest brutale vis i Frognerbadet (!).

Man mistenker at det er en sammenheng mellom drapene, og det blir Holes jobb å finne drapsmannen. Men selvsagt ikke uten motstand. Som alltid er det en fiende innenfor politiet selv, denne gang en ambisiøs Kripos-mann, som gjerne ser Hole ryddet av veien til fordel for sin egen karriere. Den viktigste grunnen til at Harry Hole i det hele tatt vender hjem, er likevel at faren hans ligger for døden. Det tvinger Hole til å forholde seg til sin egen historie, og igjen å konfrontere spøkelsene han har forsøkt å gjemme bak opiumståken.

Men dagens konkrete trusler er også reelle nok, noe vår mann for alvor får erfare når han befinner seg på en turisthytte ved Ustaoset. Her regner Hole og hans nye kvinnelige kollega Kaja Solness med å komme på sporet etter seriemorderen, men ender i stedet i et snøras. Der de får førstehåndskjennskap til fenomenet som boken har hentet tittelen fra.

Men Harry Hole finner en vei ut fra snøhelvetet, bare for å ende opp ved kanten av et vulkankrater i Kongo. Her når boken sitt dramatiske klimaks, etter solide doser action. Men det er de psykologiske, ikke de fysiske spenningselementene som først og fremst er Nesbøs styrke.

I «Panserhjerte» kunne han med fordel ha rasjonert litt mer med kuler, krutt - og dynamitt!, og heller jobbet noe mer med å utvikle karakterene sine. Både handlingsspor og mennesker har en tendens til å fyke vel raskt forbi i denne boken. Også mer geografisk research ville vært av det gode. Denne gangen har for eksempel forfatter og forlag kommet i skade for å plassere Kongsberg langs Bergensbanen. Ikke bra.

Noe mer konsentrasjon og selvdisiplin vil nok være av det gode for både Hole og hans forfatter til neste gang. For mye av det gode er noen ganger rett og slett for mye.