Spenningsroman
380 s. , kr. 378,-
Aschehoug
NB. Denne anmeldelsen sto første gang på trykk i 2002.
Med «Sorgenfri» er Harry Hole tilbake i sin fjerde bok. Han er fortsatt sånn passe forsoffen, men rimelig tørrlagt.
Jo Nesbøs helt vikles nok en gang inn i et temmelig komplekst uføre. Det hele begynner med et bankran hvor raneren skyter en bankansatt og kommer seg unna med pengene. Samtidig møter Harry en gammel flamme, som dør, tilsynelatende for egen hånd, rett etter at han har vært hos henne.
Nesbøs krim er ambisiøs, det skjer utrolig mye, Karaktergalleriet er temmelig svært og det er uventede vendinger på omtrent hver eneste side. Det blir svært så underholdende med Nesbøs lette penn og evne til å drysse inn god humor og treffende beskrivelser boken igjennom. Det manipuleres friskt med Harry så vel som leseren. For om det er et par helter her, så er det langt flere snuskete folk, som har alle mulige skjulte motiver for sine handlinger.
God underholdning «Sorgenfri» er meget god underholdning, aldri kjedelig og full av påfunn og snedige vendinger, men den etterlater også en litt rar følelse ved endt lesning.
For det er da en del ting som overhodet ikke henger på greip? Mens man leser skjer det så mye at man ikke nødvendigvis helt legger merke til det. Det blir litt som med en actionfilm, der det er moro underveis, men hvor handlingen i etterkant faller litt fra hverandre. Det er særlig en del spørsmål som reiser seg rundt en sigøynerfamilie som spiller en svært sentral rolle.
Her brukes æreskodeks og familiære bånd på en måte som er vel gunstig for handlingen, og som sliter med troverdigheten. Det er heller ikke helt bra at forlaget har vært temmelig slepphendte med korrekturen, tankene faller mot klisjeen
«hastverk er lastverk».
Men er man villig til å se litt stort på det, er det en spennende fortelling, men det må svelges noen kamelsmakende detaljer for at det skal fungere.
MORTEN ABRAHAMSEN