Sør-koreanere Chan-wook Park er kjent for surrealistisk og effektfullt billedspråk. I «Stoker» bruker han det på en elegant måte for å poengtere hva som rører seg i en ung jentes turbulente, kløktige og opprørske sinn og sjel.
Plottes skal ikke røpes; men det dreier seg om en unge jente som på sin 18-års dag opplever at faren blir drept i en bilulykke - tilsynelatende. Jentas forhold til moren er distansert, men både mor og datters nysgjerrighet pirres når farens ukjent yngre bror dukker opp i begravelsen.
Kjapt aner man en onkel med manipulerende egenskaper, en mor med tåkelagt frustrasjon og en ungjente med farlige tilbøyeligheter. Sistnevnte spilles med en overbevisende miks av uggen, kjølig distanse og rå energi av Masikowska.
Kidman som moren, leker seg med undertoner av sensuell søvnighet, og Weaver forfører damene med flørtende eleganse, som selvsagt skjuler et bunnløst mørke.
Filmen betar med brå kast av visuell uhygge og vold som korresponderer godt med personenes turbulente sinn. Regissøren har Hitchcock som en av sine forbilder, noe som synliggjøres i fascinasjonen for natur, og skråblikk på menneskesinnet.
Men der Hitchcock som oftest gir publikum en nervebitende opplevelse, er Chan-wook Parks film mer visuell stilfull enn nifs.
BORGHILD MAALAND