ALBUM: FOLKPOP
(Virgin/Universal)
Praktfugl.
Bill Callahan i tittel. Dobbel Dylan i låt. Joni, Vashti og alle som noensinne har gitarfingerspilt over hele greia. Skal man ta britiske Marling for noe må det være at hun fremstår noe tilbakeskuende. Til tider må kalenderen dobbeltsjekkes, for å vite om man er i riktig århundre.
Det er et godt tegn.
Vingene spenner fra de fem første låtenes sitar-tablå, om maktspill i forhold og evnen til å bli elsket, til den myke, hjertehete klassiske annendelen om, tja, mer eller mindre det samme. Tidsreisen er uansett så fullkommen at albumet i seg selv fungerer om mulig enda bedre i ett. Ja, det er hennes fjerde. Og hun er fremdeles bare 23.
BESTE LÅT: «Once»
TOR MARTIN BØE