Bokanmeldelse: Wislawa Szymborska: «Livet er den eneste måten»

Dikt 2002-2012
140 sider
Kr. 349.-
Tiden

Christian Kjelstrups nye gjendiktning av den polske nobelprisvinneren Wislawa Szymborska, som døde i fjor, 88 år gammel, dekker forfatterens fire siste utgivelser. Den viser en poet som like til det siste bevarte en uforlignelig evne til å skrive enkelt om tilværelsens iboende gåtefullhet og utfordre vanetenkningens makt.

Å leve et helt døgn «i kosmos» uten å stille spørsmål eller undre seg, - slik begynner et dikt, er for denne poeten en fallitterklæring overfor det levende livet.

Szymborska er mer en tankedikter enn en sansenes dikter i tradisjonell forstand. Det er originale refleksjoner og uventede tankeforløp som følger opp og viderefører de presise observasjonene av en hundelenke, en gresk statue, av skyer, trær, drømmescenarier.

Hun kan tematisere språket og poesiens forhold til virkeligheten. Eller hun kan smyge noe så abstrakt som «sjelen» inn i hverdagssituasjonene og gjøre diktet troverdig, mot alle odds!

Szymborska utfordrer, vekker og stimulerer nysgjerrigheten. Vaskeseddelen opplyser at kronprinsesse Mette-Marit en gang valgte et Szymborska-dikt til sin datters fødselsdag.

Et våkent valg, må man si. Gjerne et eksempel til etterfølgelse, for her er det mye å ta av! Ikke så våkent er det at forlaget unnlater å opplyse om hvorvidt Kjelstrup har gjendiktet direkte fra polsk, eller for eksempel via russisk /svensk/dansk. Det er en klar unnlatelsessynd - og helt unødvendig, siden forlaget opplyser at Kjelstrup har gjendiktet direkte fra originalspråket.

ARNE HUGO STØLAN